Historien om Hein seter

De første "turistene" kom nok til Heinområdet for ca 8000 år siden - og Heindalføret er rikt på fornminner fra steinalder fram til vår tidsalder. Den siste fastboende i området flyttet i 1945.

I hundre- ja tusenvis av år har folk følt Heindalen som "sitt" område der de fant hva de søkte.

Vi håper og tror DU også vil oppleve det som "ditt" område

Etter en times gange i fjellet ligger hverdagens mas, bekymringer og bråk bak deg.

Du opplever at det er de små ting som betyr noe - her og nå.

Du har det ikke travelt - du kan sitte ned og lytte til fjellets melodi i bekkesus og heiloens fløytetoner.

Du opplever at fjellet er ikke "grått" men et fargespill av planter og blomster.

Du kjenner at kroppen din fungerer (selv om kanskje den ene skoen gnager litt).

Enten du går alene eller sammen med familie/venner, føler du at ditt sinn gradvis åpnes for nye impulser og krefter. Du er en del av helheten: VIDDA.

Så er du framme ved hytta.

Dagens mål er nådd.

Tilfreds kan du ta av sekken og ordne de praktiske ting før roen igjen senker seg over deg og dagen tar slutt når elvesusen nynner deg inn i en velfortjent søvn.

Grytidlig neste morgen kan du oppleve hvordan sola smelter morgendisen som har hyllet fjellets mysterier inn i sitt slør.

En ny dag ligger foran deg.

Om vinteren ligger vidda - hvit og ren - og venter på deg.

Du kan velge tryggheten i merkede løyper - eller oppleve eventyret ved å lage egne spor.

Du opplever eventyret slik de kjente oppdagelsesreisende gjorde det - men har også tryggheten ved at vi venter deg og ønsker nettopp DEG VELKOMMEN TIL HEIN

Våpenskjoldet er likevel det samme, sommer og vinter. Heraldikeren som laget dette, ønsket gjennom den grønne fargen å vise naturen - det hvite er elva - og det gule symboliserer navnet: Hein = hegn, dvs. ly - hvile.

Vår historie

Hein åpnet første gang i 1934, var det ei primitiv lita hytte, bygd av materialer fra ei hytte Fridtjof Nansen hadde på vidda, fremdeles er "Nansen- bordet" et minne på stedet.

Da hytta ble restaurert og ombygd på 90 tallet, var det for å imøtekomme de ønsker dagens fjellvandrere har, men mål og tradisjoner er bevart.

Ved ombyggingen av hytta er det lagt vekt på å bevare gamle tradisjoner i form av rosemaling, treskurd og andre minner fra tidligere tider. Vi prøver ellers å leve opp til den betegnelsen Hein har fått i boka "Hyttene på Hardangervidda": Viddas mest miljøvennlige

Elektrisk strøm er nødvendig også i en nasjonalpark, og da vi ønsket å redusere støyende og forurensende aggregat, ble viddas første og eneste vindkraftverk åpnet og døpt "Fjellvind" av Stortingspresidenten høsten 2001.

Sammen med solceller og et aggregat, gir dette lys og strøm døgnet rundt.

Du drar til fjells for å oppleve VIDDA - ( Europas største høyfjellsslette ) - i all sin velde - solskinn - gråvær og vind - En opplevelse og utfordring for deg alene - eller helst sammen med familie eller venner.

Vi på Hein er bare en liten del av den opplevelsen, - men en viktig del når du trenger husly, mat og drikke.

I dag er det 3. og 4. generasjon som eier og driver hytta

fra 2003 - Bjørg og Knut Harald Brekke, med sønnene                                                          Johan og Knut Sigurd
1984 - 2002 Knut S. Brekke
1978 - 1984 Marit og Knut S. Brekke
1934 - 1978  Knut K. Brekke

Adkomst sommer

Adkomst sommer:

Som du vil se på kartet, ligger Heinseter sentralt til på nordøstlige siden av Vidda. Det er lett terreng, og egner seg godt, selv om du/dere ikke er trente fjellvandrere.

Det er mange muligheter, også for barnefamilier, med korte avstander mellom hyttene.

Her tar vi bare kort med litt om de mest brukte rutene:

"HISTORIETUREN"

Fra r.v. 40 ( ved Dagali bru) går bomvei fram til parkering ved Haranatten. Derfra er merket sti,som har vært brukt gjennom århundrer, noe dere vil se av mange fornminner. Du krysser liten elv, og kommer inn på gammel setervoll, Bekkjin, med tydelige ruiner av steinbuer.

Deretter går stien gjennom "urskog" - gammel bjørkeskog, inntil du kommer over tregrensen. Like ved stien ligger "Heinoslægeret", også med rester av steinbuer. Her omtrent var planer om å bygge en 80 m høy dam, som ville demt ned hele Heindalføret.

Videre er det noe steinete, men ellers tørt, og du er snart på Albrekstein som tidligere var fast boplass.

Gi deg god tid (4t eller mer) og du vil se flere dyregraver.

"HILS PÅ GRØNNUTEN"

Fra r.v.40 i Skurdalen er skilt, merket Tuvaseter, og bomvei helt inn til denne hytta.

Nå er du helt oppe i fjellet, og kan se Grønnuten, helt fra starten av. Lett å gå, men enkelte myrer. Det er lagt ut gangbaner på de verste partier. Når du kommer til foten av nuten, er du halv-veis til Hein - og da gå resten lett.

Med litt pauser, regn med 4 t.

"DRIFTE-TUREN"

Fra r.v.7 over vidda, er parkeringsmuligheter ved Lappestein (med det samme du kommer opp der veien flater ut) Tidligere var dette ruta som ble brukt av okser og andre beitedyr. Nå faller denne stien sammen med slepa fra Krækkja. Du går for det meste høyt oppe med god utsikt over Heinvassdraget og Halnefjorden. 3- 4 t tur.

"KORT-TUREN"

Den korteste gangavstanden til Hein, får du ved å parkere ved øvre enden av Halnefjorden. Følge rutebåten til nedre ende, Sleipa. (for båttider, se Halnekongen). Fra Sleipa er en lett tur. Beregner du 2t, har du god tid til å se deg omkring.

Har du særlig tung sekk, eller dere har med små barn, kan dette være en fin "start-etappe".

Adkomst vinter

Kvistekartet på DNT sine sider viser alle kvitede ruter på Hardangervidda

Disse løypene er merket med kvist, men blir til vanlig ikke oppkjørt- så du kan - etter snøfall eller vind oppleve å lage dine egne spor - kanskje krysse dyretråkk av rein eller rev.

For vår egen varetransport med scooter, tar vi utgangspunkt i r.v.7 (ved Fagerheim) - og dette er nok den korteste og letteste turen. (Her er også kvistet løype i tiden Heinseter er åpent)

Kommer du med tog - er muligheten å ta det til Finse - og så gå til Hein via Krækkja. Uten opphold underveis - er dette en forholdsvis lang tur som nok krever litt trening.

Går du av toget på Ustaoset - er det en kortere dagstur via Tuva. Litt bratt i starten kanskje - men så bare "flyter" du fra Tuva til Hein.

Sørfra og vestfra er det merkede løyper via Rauhellern - enten du nå kommer fra Telemark-området eller fra vestvidda.